Artikkelside

Bokmålsordboka

styrke 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en styrkestyrkenstyrkerstyrkene

Opphav

norrønt styrkr; sammenheng med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være fysisk sterk;
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke
  2. det å være mentalt eller sjelelig sterk;
    evne til å holde ut noe
    Eksempel
    • be om styrke til å holde ut;
    • hun har en enorm mental styrke
  3. Eksempel
    • stormen avtok i styrke;
    • musikken stod på full styrke
  4. egenskap som gir en fordel eller et overtak;
    Eksempel
    • hurtighet er lagets styrke
  5. organisert flokk;
    Eksempel
    • landets væpnede styrker
  6. evne til å hefte eller være fast;

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt og engasjert om (noe)
  • stående styrker
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp