Bokmålsordboka
makt
substantiv hokjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en makt | makten | makter | maktene |
| hunkjønn | ei/en makt | makta | ||
Opphav
norrønt makt, fra lavtysk; beslektet med måtteBetydning og bruk
- det å kunne bestemme over andre eller kunne styre en utvikling;sterk innflytelse;
Eksempel
- kunnskap er makt;
- jeg vil gjøre alt som står i min makt for å gjennomføre endringene;
- det står ikke i min makt å hindre det;
- vanens makt;
- makt korrumperer;
- komme til makten;
- ha makten i landet;
- sitte med makten
- stat eller institusjon som har makt (1)
Eksempel
- en nøytral makt;
- gå i tjeneste hos en fremmed makt
- som etterledd i ord som
- statsmakt
- stormakt
- styresmakt
- supermakt
- kraft, styrke
Eksempel
- ta i av all makt;
- bruke makt for å åpne døra
- vold, tvang
Eksempel
- bruke makt for å oppnå noe;
- rå makt
- overnaturlig vesen
Eksempel
- himmelske makter;
- gode og onde makter
Faste uttrykk
- få/ha noen i sin maktfå eller ha råderett over noe eller noen
- hun har språket i sin makt;
- kongen hadde bøndene i sin makt
- ha ordet i sin maktvære god til å uttrykke seg
- maktens korridorersted der noen samles og blir enige om hvordan de skal gå fram i behandlingen av politiske saker
- maktens korridorer på Stortinget
- sette makt bak noetvinge fram noe
- være villig til å sette makt bak kravene
- stå ved maktvære gyldig