Bokmålsordboka
tropp
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en tropp | troppen | tropper | troppene | 
Opphav
gjennom tysk, fra gammelfransk, opphavlig germansk; samme opprinnelse som truppBetydning og bruk
- underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarende avdelingEksempel- stille opp troppen
 - som etterledd i ord som
- fallskjermtropp
- ingeniørtropp
- pansertropp
- sambandstropp
 
 
- i flertall: militære styrkerEksempel- trekke troppene ut av okkupert område;
- fiendtlige tropper
 
- speideravdeling av flere patruljer;
- gruppe personer (under felles ledelse);flokk, skare (2Eksempel- den norske troppen til VM;
- samle troppene
 - som etterledd i ord som
- landslagstropp
- olympiatropp
 
 
Faste uttrykk
- i samlet troppsammen, som én gruppe- de kom i samlet tropp