Bokmålsordboka
avmakt
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en avmakt | avmakten | avmakter | avmaktene |
hunkjønn | ei/en avmakt | avmakta |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en avmakt | avmakten | avmakter | avmaktene |
hunkjønn | ei/en avmakt | avmakta |