Artikkelside

Bokmålsordboka

vanmakt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en vanmakt	vanmakten	vanmakter	vanmaktene
hunkjønn	ei/en vanmakt	vanmakta	vanmakter	vanmaktene

Opphav

etter lavtysk; av van-

Betydning og bruk

maktesløshet, avmakt