Bokmålsordboka
kjører
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjører | kjøreren | kjørere | kjørerne |
Betydning og bruk
person som kjører noe
- som etterledd i ord som
- hundekjører
- maskinkjører
- råkjører
- slalåmkjører