Bokmålsordboka
kjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å kjøre | kjører | kjørte | har kjørt | kjør! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjørt + substantiv | kjørt + substantiv | den/det kjørte + substantiv | kjørte + substantiv | kjørende | 
Opphav
norrønt keyraBetydning og bruk
- styre kjøretøy, maskin eller lignendeEksempel- lære å kjøre bil;
- kjøre gravemaskin;
- kjøre hundespann;
- kjøre utfor veien
 
- frakte eller skysse med et kjøretøyEksempel- kjøre tømmer;
- kan du kjøre meg hjem?
 
- om kjøretøy: være i fart;Eksempel- bussen kjører hver dag
 
- reise eller forflytte seg med et kjøretøyEksempel- kjøre forbi;
- kjøre med toget;
- skal vi kjøre eller gå?
- vi kjørte ti mil den dagen
 
- holde i gang;Eksempel- smelteverket kjører tre skift;
- kjøre på for fullt
 
- sette i gang;Eksempel- kjøre en film;
- operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
- de kjører forestillingen annenhver uke
 
- Eksempel- kjøre slalåm;
- kjøre på rattkjelke
 
- Eksempel- kjøre kniven i noe;
- kjøre noe fast
 
- Eksempel- kjøre noen på hodet ut
 
Faste uttrykk
- kjøre hardt- presse en motor opp i høy ytelse
- drive noen hardt;
 oppdra
 
- kjøre i segsluke mat eller drikke
- kjøre inn- ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
 jamfør innkjøring (3)- kjøre inn den nye bilen
 
- hente inn et forsprang;
 nå igjen- hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
- kjøre inn igjen en forsinkelse
 
 
- kjøre noe i grøftaødelegge noe;
 vanstyre- de kjørte bedriften i grøfta
 
- kjøre opp- gjøre vei kjørbar;
 brøyte- de kjørte opp veien før påske
 
- ta sertifikat
 
- kjøre over
- kjøre seg fastbli stående, ikke komme lenger;
 komme opp i store vanskeligheter
- komme ut å kjørekomme ut i vansker