Bokmålsordboka
hundekjører
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hundekjører | hundekjøreren | hundekjørere | hundekjørerne |
Betydning og bruk
person som driver med hundekjøring
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hundekjører | hundekjøreren | hundekjørere | hundekjørerne |