Artikkelside

Bokmålsordboka

holt 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen holtholtenholterholtene
intetkjønnet holtholtetholtholterholtaholtene

Opphav

fra lavtysk ‘tre, skog’; samme opprinnelse som tysk Holz ‘tre’

Betydning og bruk

stang eller stykke laget av tre