Artikkelside

Bokmålsordboka

rettholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en rettholt	rettholten	rettholter	rettholtene
intetkjønn	et rettholt	rettholtet	rettholtrettholter	rettholtarettholtene

Opphav

fra lavtysk; av rett ( og holt (

Betydning og bruk

lang, rett fjøl eller list av tre eller metall til å rette inn mur, vegg eller lignende etter