Artikkelside

Bokmålsordboka

rettholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen rettholtrettholtenrettholterrettholtene
intetkjønnet rettholtrettholtetrettholtrettholterrettholtarettholtene

Opphav

fra lavtysk; av rett (3 og holt (1

Betydning og bruk

lang, rett fjøl eller list av tre eller metall til å rette inn mur, vegg eller lignende etter