Artikkelside

Bokmålsordboka

friholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen friholtfriholtenfriholterfriholtene
intetkjønnet friholtfriholtetfriholtfriholterfriholtafriholtene

Opphav

av lavtysk wrifholt ‘tre en gnir mot’; jamfør holt (1

Betydning og bruk

rund bjelke på skipsreling som tar imot støt når skipet legger til kai;