Bokmålsordboka
drøy, dryg
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| drøy | drøyt | drøye | drøye |
| dryg | drygt | dryge | dryge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| drøyere | drøyest | drøyeste |
| drygere | drygest | drygeste |
Opphav
av dansk drøj; norrønt drjúgrBetydning og bruk
- som varer lenge eller når langt;
Eksempel
- være drøy i bruk;
- grovt brød er drøyere enn fint
Eksempel
- en drøy marsj;
- løypa bestod av mange drøye motbakker;
- kjøreturen er drøy når du har to små barn i baksetet
Eksempel
- være drøy rundt livet;
- du begynner å bli drøy over baken
- litt mer enn;god
Eksempel
- det var drøyt femti personer til stede;
- drøye to tusen kroner
- som bryter konvensjoner;
Eksempel
- en drøy pris;
- i drøyeste laget;
- komme med en drøy påstand;
- en drøy vits