Nynorskordboka
stille 4
stilla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stillaå stille | stiller | stilte | har stilt | still! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stilt + substantiv | stilt + substantiv | den/det stilte + substantiv | stilte + substantiv | stillande |
Opphav
norrønt stilla; av still (2Tyding og bruk
Døme
- stille blod;
- stille svolten;
- stille krøtera – gje krøtera mat
- refleksivt:
- stormen stillest – stormen spaknar
- gå varsamt, liste (seg)
Døme
- stille seg fram, innpå;
- stille seg over golvet;
- stille seg innpå nokon