Nynorskordboka
stanse 2
stansa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stansaå stanse | stansar | stansa | har stansa | stans!stansa!stanse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stansa + substantiv | stansa + substantiv | den/det stansa + substantiv | stansa + substantiv | stansande |
Opphav
av mellomnorsk stanza; av stå (3Tyding og bruk
- slutte å røre seg;
Døme
- klokka stansa;
- stanse opp;
- bussen stansa på haldeplassen
- få til å stogge
Døme
- stanse bilen;
- stanse nokon på gata;
- ikkje la seg stanse
- gjere slutt på;
Døme
- banken stansar alle utbetalingar