Nynorskordboka
dempe
dempa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dempaå dempe | dempar | dempa | har dempa | demp!dempa!dempe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
dempa + substantiv | dempa + substantiv | den/det dempa + substantiv | dempa + substantiv | dempande |
Opphav
frå lågtysk , opphavleg ‘få (eld) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'; samanheng med dampTyding og bruk
Faste uttrykk
- dempe segvere mindre høgmælt;
roe seg- demp deg!
- læraren bad dei dempe seg