Nynorskordboka
buntmakar
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein buntmakar | buntmakaren | buntmakarar | buntmakarane |
Etymology
av lågtysk bunt ‘pelsverk’ og -makarSenses and Example Sentences
person som er faglært i skinnarbeid