Nynorskordboka
æregjerrig, ærgjerrig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| æregjerrig | æregjerrig | æregjerrige | æregjerrige |
| ærgjerrig | ærgjerrig | ærgjerrige | ærgjerrige |
Etymology
etter lågtysk; tyskSenses and Example Sentences
- som trår etter ære;som har sterk trong til å kome seg fram i verda
- ein æregjerrig person
- òg: som vitnar om slik trong til ære, som gjev uttrykk for høge mål
- ein æregjerrig plan