Nynorskordboka
yte 2
yta
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å ytaå yte | yter | ytte | har ytt | yt! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
ytt + noun | ytt + noun | den/det ytte + noun | ytte + noun | ytande |
Etymology
norrønt ýta ‘skuve, setje ut’; av utSenses and Example Sentences
- avhende, late frå seg, gje til nokon annan;
Example
- yte frå seg garden;
- har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
- refleksivt:
- han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
- i uttrykk:
- nytte ut
Example
- vi yter stokken betre når vi skjer han slik
- gje, gje tilskot til, svare, greie
Example
- yte nokon rettferd, ære;
- yte lån, tilskot;
- yte hjelp;
- yte skatt
Set phrases
- yte seg medkvitte seg med
- ytt som bytthipp som happ