Nynorskordboka
yrke, yrkje
yrka, yrkja
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å yrkaå yrke | yrker | yrkte | har yrkt | yrk! |
| å yrkjaå yrkje | yrkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| yrkt + noun | yrkt + noun | den/det yrkte + noun | yrkte + noun | yrkande |
| yrkjande | ||||
Etymology
norrønt yrkja, i avlydshøve til II verkSenses and Example Sentences
- lage til;drive (på) med;verke (for), arbeide (for)
- det ættene yrkte i tusen år;
- yrke for ei sak
- òg: lage til (dikt);
- det kvadet han hadde yrkt om dei