Nynorskordboka
vrøvle
vrøvla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vrøvlaå vrøvle | vrøvlar | vrøvla | har vrøvla | vrøvl!vrøvla!vrøvle! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vrøvla + noun | vrøvla + noun | den/det vrøvla + noun | vrøvla + noun | vrøvlande |
Etymology
dansk eigenleg ‘flette, sno’Senses and Example Sentences
fare med vrøvl, tullprat;
Example
- du berre står og vrøvlar;
- det er ikkje noko å vrøvle om