Article view

Nynorskordboka

vogn

noun feminine
Inflection table for this noun
singularplural
indefinite formdefinite formindefinite formdefinite form
ei vognvognavognervognene

Etymology

norrønt vagn m; samanheng med vege (2

Senses and Example Sentences

  1. køyretøy, transportreiskap med overstell som må kvile på minst éin aksling med hjul på kvar side
    Example
    • barnevogn;
    • handvogn;
    • jernbanevogn;
    • hest og vogn;
    • faren ville ikkje låne bort vognabilen;
    • ho kjende seg som femte hjul på vognatil overs
  2. vognlass
    Example
    • fire vogner sand
  3. maskindel som går att og fram
    Example
    • vogna på ein skrivemaskin