Nynorskordboka
virre
virra
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å virraå virre | virrar | virra | har virra | virr!virra!virre! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
virra + noun | virra + noun | den/det virra + noun | virra + noun | virrande |
Etymology
samanheng med norrønt hverfa ‘svive ikring’Senses and Example Sentences
- fare ikring (utan føremål);
Example
- virre omkring;
- han virrar rundt i rommet
- røre kroppsdel uroleg hit og dit
Example
- virre med hovudet
Example
- han virra taumane kring armane