Nynorskordboka
venje, venne
venja, venna
verb
split infinitive: -a
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å venjaå venje | ven | vande | har vant | ven! |
| å vennaå venne | venner | vende | har vent | venn! |
| vente |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vand + noun | vant + noun | den/det vande + noun | vande + noun | venjande |
| vend + noun | vent + noun | den/det vende + noun | vende + noun | vennande |
| vent + noun | den/det vente + noun | vente + noun | ||
Etymology
norrønt venja; samanheng med vaneSenses and Example Sentences
gje ein vane;
lære opp
Example
- venje kalven til å stå på bås;
- dei har vant seg til å bruke bilbelte
Set phrases
- venje avfå til å slutte med ein vane
- venje barnet av med å få bryst
- venje seg av medleggje av ein vane
- ho prøver å venje seg av med såpeoperaer