Article view

Nynorskordboka

venje, venne

venja, venna

verb

split infinitive: -a

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å venjaå venje	ven	vande	har vant	ven!
å vennaå venne	venner	vende	har vent	venn!
å vennaå venne	venner	vente	har vent	venn!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
vand + noun	vant + noun	den/det vande + noun	vande + noun	venjande
vend + noun	vent + noun	den/det vende + noun	vende + noun	vennande
vent + noun	vent + noun	den/det vente + noun	vente + noun	vennande

Etymology

norrønt venja; samanheng med vane

Senses and Example Sentences

gje ein vane;

øve, lære opp

Example

venje kalven til å stå på bås;
venje seg til å bruke bilbelte;
venje av eit barn (med å få bryst)

Set phrases

venje seg av med
leggje av den vanen å gjere, bruke (noko)