Nynorskordboka
veive
veiva
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å veivaå veive | veivar | veiva | har veiva | veiv!veiva!veive! |
| veiver | veivde | har veivd | veiv! | |
| har veivt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| veiva + noun | veiva + noun | den/det veiva + noun | veiva + noun | veivande |
| veivd + noun | veivd + noun | den/det veivde + noun | veivde + noun | |
| veivt + noun | ||||
Etymology
norrønt veifaSenses and Example Sentences
svinge, veifte, vifte med noko
Example
- veive med armane;
- gå og veive med ein kniv