Nynorskordboka
veikje 2, veike 3
veikja, veika
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å veikaå veike | veiker | veikte | har veikt | veik! |
| å veikjaå veikje | veikjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| veikt + noun | veikt + noun | den/det veikte + noun | veikte + noun | veikande |
| veikjande | ||||
Etymology
norrønt veikja ‘bøye’Senses and Example Sentences
gjere veik (2, 1) eller veikare;
miste kraft
Example
- sjukdom veikjer kroppen;
- dei tvilsame døma veikte framstillinga