Nynorskordboka
vanvettig, vanvettug, vanvitig, vanvitug
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| vanvettig | vanvettig | vanvettige | vanvettige |
| vanvettug | vanvettug | vanvettuge | vanvettuge |
| vanvitig | vanvitig | vanvitige | vanvitige |
| vanvitug | vanvitug | vanvituge | vanvituge |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| () | () | () |
| vanvettugare | vanvettugast | vanvettugaste |
| () | () | () |
| vanvitugare | vanvitugast | vanvitugaste |
Senses and Example Sentences
- som er frå vitet;
Example
- skrike som vanvettige;
- bli vanvettig av alt bråket
Example
- ein vanvettig påstand