Nynorskordboka
vanvitig, vanvitug, vanvettig, vanvettug
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| vanvettig | vanvettig | vanvettige | vanvettige |
| vanvettug | vanvettug | vanvettuge | vanvettuge |
| vanvitig | vanvitig | vanvitige | vanvitige |
| vanvitug | vanvitug | vanvituge | vanvituge |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| vanvettugare | vanvettugast | vanvettugaste |
| vanvitugare | vanvitugast | vanvitugaste |
Senses and Example Sentences
- som er frå vitet;
Example
- bli vanvitig av alt bråket
- brukt som substantiv:
- skrike som vanvitige
Example
- ein vanvitig påstand
- brukt som forsterkande adverb: svært
Example
- vi gler oss vanvitig mykje