Nynorskordboka
vakte
vakta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vaktaå vakte | vaktar | vakta | har vakta | vakt!vakta!vakte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vakta + noun | vakta + noun | den/det vakta + noun | vakta + noun | vaktande |
Etymology
norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt (1Senses and Example Sentences
- passe på, ha tilsyn med, sjå etter;
- vakte inngangen;
- vakte nokon mot farar
- refleksivt:
- i presens partisipp:
- vaktande auge
Set phrases
- vakte påhalde auge med;
passe på- dei to naboane vaktar på kvarandre
- vakte seg forpasse seg for;
halde seg unna;
ta seg i akt- eg må vakte meg for kva eg seier;
- vakt deg for hunden!