Nynorskordboka
tvinge 2
tvinga
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å tvingaå tvinge | tvingar | tvinga | har tvinga | tving!tvinga!tvinge! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
tvinga + noun | tvinga + noun | den/det tvinga + noun | tvinga + noun | tvingande |
Etymology
norrønt þvingaSenses and Example Sentences
- bruke tvang på, påverke med maktmiddel, presse, drive, nøyde
- tvinge inn ein bleig;
- tvinge saman greinene;
- tvinge ein til å tilstå;
- tvinge under seg eit land;
- tvinge til seg store føremoner;
- tvinge gjennom eit vedtak;
- tvinge fram ei godkjenning;
- tvinge fram ein smil;
- tvinge maten i seg;
- boka tvingar ein til å tenkje etter
- refleksivt:
- tvinge seg gjennom sperringa;
- reforma vil tvinge seg fram;
- tvinge seg til å le
- i perfektum partisipp (jf tvungen):
- bli tvinga til å gå av
- i presens partisipp: presserande, viktig
- tvingande grunnar;
- tvingande nødvendig – absolutt
Set phrases
- tvinge segòg: tøyme seg