Nynorskordboka
tvinge 2
tvinga
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å tvingaå tvinge | tvingar | tvinga | har tvinga | tving!tvinga!tvinge! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
tvinga + noun | tvinga + noun | den/det tvinga + noun | tvinga + noun | tvingande |
Etymology
norrønt þvingaSenses and Example Sentences
- presse, skuve eller bøye med fysisk makt
Example
- tvinge inn ein kile;
- ho tvinga saman greinene;
- tvinge seg gjennom sperringa
- få fram eit resultat ved å nytte makt eller pressmiddel
Example
- tvinge gjennom eit vedtak;
- tvinge nokon til å tilstå;
- bli tvinga til å gå av;
- tvinge fram ei godkjenning;
- dei har tvinga til seg store føremoner
Set phrases
- tvinge nokon i knepresse nokon til lydnad
- tvinge seg framvere umogleg å hindre
- reforma vil tvinge seg fram
- tvinge under segta makt over;
leggje under seg- tvinge under seg eit land