Nynorskordboka
tut 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein tut | tuten | tutar | tutane |
Etymology
samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebærSenses and Example Sentences
- røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
Example
- tuten på kanna, flaska, mugga
- trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
- trut, (spiss) munn
Example
- kysse nokon på tuten;
- gjere tut – lage trutmunn