Article view

Nynorskordboka

tur 2

noun masculine

Inflection table for this noun
singular		plural
indefinite form	definite form	indefinite form	definite form
ein tur	turen	turar	turane

Etymology

frå fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Senses and Example Sentences

Example

det skiftar med tur og utur;
dei hadde tur som vann;
ha tur i spel;
ha tur hos jentene