Nynorskordboka
brekke 2
brekka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å brekkaå brekke | brekker | brekte | har brekt | brekk! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| brekt + noun | brekt + noun | den/det brekte + noun | brekte + noun | brekkande |
Etymology
samangliding av lågtysk breken og bräkenSenses and Example Sentences
- få til å knekke med å bøye, trykkje eller liknande;
Example
- brekke av ei lita grein;
- ho brekte nakken på fisken
Example
- skistaven brekte;
- leppestiften var brekt
- arbeide ut layouten i ei trykksak
Example
- dei hadde laga det redaksjonelle stoffet og brekt avissidene sjølve
- endre ein farge med å blande han med ein annan farge
Example
- brekke fargen mot gult