Nynorskordboka
trygle
trygla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tryglaå trygle | tryglar | trygla | har trygla | trygl!trygla!trygle! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| trygla + noun | trygla + noun | den/det trygla + noun | trygla + noun | tryglande |
Etymology
lågtysk truggelen ‘tigge, svike’Senses and Example Sentences
- be audmjukt og inderleg, naudbe, tigge
Example
- trygle om nåde;
- trygle og be om å få bli med
- krevje hardt, tvinge, truge
Example
- trygle noko av ein