Nynorskordboka
trengje, trenge 2
trengja, trenga
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å trengaå trenge | trenger | trengde | har trengt | treng! |
| å trengjaå trengje | trengjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| trengd + noun | trengt + noun | den/det trengde + noun | trengde + noun | trengande |
| trengjande | ||||
Etymology
norrønt þrøngva, þrøngja; jamfør trenge (1Senses and Example Sentences
- presse, trykke
Example
- trengje på for å kome fram;
- trengje seg saman kring nokon;
- ho trengjer seg fram;
- dei har trengd seg inn;
- folk trengde seg ut gjennom døra
- i overført tyding: streve med å kome fram til noko
Example
- ho prøvde å trengje seg inn i den innfløkte saka
Set phrases
- trengje gjennombli høyrd;
få merksemd- han klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
- eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
- trengje seg innpå nokonvere innpåsliten
- han ville ikkje trengje seg innpå henne
- trengje unnadrive unna;
konkurrere ut- engelske ord trengjer ofte unna dei norske orda