Nynorskordboka
trengje, trenge 2
trengja, trenga
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å trengaå trenge | trenger | trengde | har trengt | treng! |
| å trengjaå trengje | trengjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| trengd + noun | trengt + noun | den/det trengde + noun | trengde + noun | trengande |
| trengjande | ||||
Etymology
norrønt þrøngva, þrøngja; av trenge (1Senses and Example Sentences
- dra, kome fram med strev, med makt
Example
- trengje inn i ville skogen
- refleksivt:
- trengje seg fram, inn, ut
- i overført tyding:
- ho prøvde å trengje inn i den innfløkte saka – setje seg inn i;
- han ville ikkje trengje seg inn på henne – vere innpåsliten
Set phrases
- trengje unnadrive unna