Nynorskordboka
tilgjenge
noun neuter
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
eit tilgjenge | tilgjenget | tilgjenge | tilgjenga |
Etymology
jamfør gjenge (1Senses and Example Sentences
høve eller løyve til å kome til ein stad eller til å få tak i noko;
Example
- fritt tilgjenge;
- det er ikkje tilgjenge her;
- tilgjenge forbode!
- sikre offentleg tilgjenge til informasjon