Nynorskordboka
tempus
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| eit tempus | tempuset | tempus | tempusa |
Etymology
latin ‘tid’Senses and Example Sentences
i språkvitskap: kategori, oftast knytt til verbet, som uttrykkjer korleis verbalhandlinga står i høve til ytringsaugneblinken (før, samtidig eller etter);
grammatisk tid