Nynorskordboka
særmerke 2, særmerkje
særmerka, særmerkja
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å særmerkaå særmerke | særmerker | særmerkte | har særmerkt | særmerk! |
| å særmerkjaå særmerkje | særmerkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| særmerkt + noun | særmerkt + noun | den/det særmerkte + noun | særmerkte + noun | særmerkande |
| særmerkjande | ||||
Senses and Example Sentences
Example
- det heimlege ordtilfanget er eit drag som særmerker nynorsken