Skip to main content
Accessibility
ordbøkene.no, Bokmålsordboka and Nynorskordboka

Article view

Home

Nynorskordboka

sær 1

adjective
Inflection table for this adjective
singularplural
masculine /
feminine		neuterdefinite form
særsærtsæresære
Inflection table for this adjective (comparative, superlative)
degrees of comparison
comparativesuperlative
indefinite form		superlative
definite form
særaresærastsæraste

Etymology

norrønt sér eigenleg ‘for seg, særskild’, dativ av refleksivt pronomen 3. person

Senses and Example Sentences

  1. som merkjer seg ut;
    • det var eit sært tilfelle;
    • ha sære meiningar;
    • vere sær av seg
  2. for seg sjølv, særskilt, utskilt
    • eg kan ikkje få det sær;
    • leggje noko sær