Nynorskordboka
sær
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| sær | sært | sære | sære |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| særare | særast | særaste |
Etymology
norrønt sér, opphavleg ‘for seg, særskild’, dativ av refleksivt pronomen sikSenses and Example Sentences
- som merkjer seg ut;eigen, rar;spesiell
Example
- det var eit sært tilfelle;
- ha sære meiningar;
- vere sær av seg
- vanskeleg og gjere til lags;furten, grinete
Example
- vere sær og vanskeleg
- brukt som adverb: for seg sjølv;særskilt, utskilt
Example
- eg kan ikkje få det sær;
- leggje noko sær