Nynorskordboka
svindle
svindla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å svindlaå svindle | svindlar | svindla | har svindla | svindl!svindla!svindle! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| svindla + noun | svindla + noun | den/det svindla + noun | svindla + noun | svindlande |
Etymology
frå tysk; samanheng med svime (1Senses and Example Sentences
fare med svindel;
bedra, bløffe, jukse lure (1, 5), snyte (2, 2)
Example
- svindle til seg store summar;
- svindle godtruande personar