Nynorskordboka
svelgje, svelge
svelgja, svelga
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å svelgaå svelge | svelger | svelgde | har svelgt | svelg! |
| å svelgjaå svelgje | svelgjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| svelgd + noun | svelgt + noun | den/det svelgde + noun | svelgde + noun | svelgande |
| svelgjande | ||||
Etymology
norrønt svelgja, svelgaSenses and Example Sentences
- med ei muskelrørsle i svelget (2 føre mat, drikke eller liknande ned i matrøyret
Example
- svelgje ei tugge
- halde att ein kjenslereaksjon, særleg gråt
Example
- han svelgjer gråten i seg
- i overført tyding: bite i seg;finne seg i
Example
- ho svelgde skamma
- brukt som adjektiv: botnlaus, gapande
Example
- eit svelgjande djup