Nynorskordboka
surre 1
surra
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å surraå surre | surrar | surra | har surra | surr!surra!surre! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
surra + noun | surra + noun | den/det surra + noun | surra + noun | surrande |
Etymology
lydord; samanheng med svirreSenses and Example Sentences
Example
- flugene surra i glaskarmen;
- det surra av alle slags tungemål
- steikje ved svak varme
Example
- surre aure i rømme
- svive rundt;
Example
- rokkehjulet surra og gjekk;
- tankar som surra i hovudet
- rote, tulle
Example
- du berre surrar