Nynorskordboka
suksedere
suksedera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å suksederaå suksedere | suksederer | suksederte | har suksedert | sukseder! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| suksedert + noun | suksedert + noun | den/det suksederte + noun | suksederte + noun | suksederande |
Etymology
latin succedere eigenleg ‘gå inn under’Senses and Example Sentences
følgje etter;
løyse av (i eit embete, på ei trone eller liknande)