Nynorskordboka
støype
støypa
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å støypaå støype | støyper | støypte | har støypt | støyp! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| støypt + noun | støypt + noun | den/det støypte + noun | støypte + noun | støypande |
Etymology
norrønt steypa; kausativ til stupeSenses and Example Sentences
- la flytande masse storkne i ei form
Example
- støype knappar, kuler, lys;
- støype ein mur, eit golv (i betong)
- i overført tyding:
- dressen sit som støypt – passar svært godt;
- stoffet må støypast om i ei dramatisk form
- setje inn på rett plass
Example
- støype det nye tilfanget inn i samlinga