Nynorskordboka
stur 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein stur | sturen | sturar | sturane |
Etymology
norrønt stúra fSenses and Example Sentences
- det å sture;tungsamt huglag
Example
- få ein stur i voksteren