Nynorskordboka
stum
adjective
singular | plural | ||
---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | |
stum | stumt | stumme | stumme |
degrees of comparison | ||
---|---|---|
comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
stummare | stummast | stummaste |
Etymology
frå lågtysk; samanheng med stamme (3Senses and Example Sentences
- som ikkje har taleevne
Example
- vere fødd stum
- som ikkje kan snakke på grunn av sterke kjensler
Example
- bli stum av undring
- utan lyd;
Example
- radioen vart stum
- som blir uttrykt utan ord
Example
- det låg ei stum bøn i auga hennar;
- stum sorg
- som ikkje blir uttalt
Example
- 't' er stum i ‘det’
Set phrases
- stum som ein østersuvillig til å snakke;
heilt tagal