Nynorskordboka
strekkje 2, strekke 3
strekkja, strekka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å strekkaå strekke | strekker | strekte | har strekt | strekk! |
| å strekkjaå strekkje | strekkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| strekt + noun | strekt + noun | den/det strekte + noun | strekte + noun | strekkande |
| strekkjande | ||||
Etymology
truleg lågtysk streckenSenses and Example Sentences
- refleksivt: gjere, bli lengre;
Example
- strekke seg;
- tauet strekte seg under påkjenninga
- gjere seg lang
- ho strekte seg for å nå opp
- skade med tøying
Example
- eg strekte ein lårmuskel på treninga
- rette ut, stramme
Example
- strekke føtene;
- strekke hals;
- strekke laken;
- han geispa og strekte seg;
- strekke opp handa
- leggje, spenne (ut)
Example
- strekke ei snor til å grave etter;
- strekke kabel, telefonleidning;
- strekke kjølen til ein ny båt
- særleg i militærstell: irettesetje
- breie (seg)
Example
- eigedomen strekker seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet;
- ein møteserie som strekte seg over fleire veker – varte i fleire veker
Set phrases
- strekke utòg: lange ut, sparke frå