Nynorskordboka
storkne, størkne
storkna, størkna
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å storknaå storkne | storknar | storkna | har storkna | storkn!storkna!storkne! |
| å størknaå størkne | størknar | størkna | har størkna | størkn!størkna!størkne! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| storkna + noun | storkna + noun | den/det storkna + noun | storkna + noun | storknande |
| størkna + noun | størkna + noun | den/det størkna + noun | størkna + noun | størknande |