Nynorskordboka
stire
stira
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å stiraå stire | stirarstirer | stirte | har stirt | stir! |
| stirar | stira | har stira | stir!stira!stire! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stirt + noun | stirt + noun | den/det stirte + noun | stirte + noun | stirande |
| stira + noun | stira + noun | den/det stira + noun | stira + noun | |
Etymology
norrønt stíraSenses and Example Sentences
sjå stivt og lenge på noko eller nokon;
Example
- kva er det du stirer slik på?
- han stirer tankefullt framfor seg;
- eg stirte lengtande etter sjokoladen
Set phrases
- stire seg blind påvere så oppteken av noko at ein mister evne til å sjå det på ein annan måte