Nynorskordboka
sti 2, stig 1
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
ein sti | stien | stiar | stiane |
ein stig | stigen | stigar | stigane |
Etymology
norrønt stígr; samanheng med stige (2Senses and Example Sentences
smal veg (trødd opp av folk eller dyr);
Example
- det går ein sti over fjellet
Set phrases
- halde stien sin reinte seg ulasteleg