Nynorskordboka
ste 2, stede 2
steda
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ste | ster | stedde | har stedd | ste! |
| har stedt | ||||
| å stedaå stede | steder | har stedd | sted! | |
| har stedt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stedd + noun | stedd + noun | den/det stedde + noun | stedde + noun | stedande |
| stedt + noun | ||||
| stedd + noun | ||||
| stedt + noun | ||||
Etymology
norrønt stedja ‘få til å stå’, samanheng med stad (1; i forma innverknad frå lågtyskSenses and Example Sentences
ta i teneste;
Set phrases
- ste segta teneste
- ho stedde seg i teneste på garden