Nynorskordboka
stabel
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein stabel | stabelen | stablar | stablane |
Etymology
dansk; opphavleg same opphav som norrønt stǫpull ‘tårn’, i tyding 1 og 2 lågtysk stapelSenses and Example Sentences
- lagvis ordna haug, hop og liknande
Example
- ein stabel med aviser, plankar
- tapp i ei hengsle
Set phrases
- gå av stabelenbli sjøsett;
òg: gå føre seg, bli skipa til